Slik fastsettes grunnlaget for anleggsbidrag

• Standarder og avvik
• Fastsetting av kostnadsgrunnlag for kunden
• Bunnfradrag
• Beregningseksempler

BKKs retningslinjer for anleggsbidrag gjelder fra 1. november 2008 og er oppdatert på grunnlag av nye presiseringer fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Hensikten med anleggsbidrag er blant annet å gi brukerne signaler om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved tilknytning og bruk av nettet.

Anleggsbidraget består av to deler:

• Kundespesifikke kostnader
• En andel av kostnader for felles anleggsdeler

Fra denne summen trekkes et bunnfradrag som nettselskapet dekker. Kunden betaler det som overstiger bunnfradraget

BKK har utviklet en rutine for å beregne anleggsbidrag på bakgrunn av en forskrift fra NVE: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Paragraf 17,5 handler om anleggsbidrag.

Slik fastsettes grunnlaget for anleggsbidrag
I forskriften fra NVE brukes begrepet "anleggskostnad", som skal settes lik nødvendige kostnader ved tilknytningen eller forsterkningen, inklusive timeverk for personell, maskiner og utstyr.

I kostnadsgrunnlaget inngår alle kostnader som blir ført på prosjektet og som i utgangspunktet vil bli aktivert i BKK Nett AS’ balanse. Dette omfatter normalt innkjøp av eksterne tjenester, materiellkostnader, timekostnader og andre interne kostnader som blir ført på prosjektet. Timekostnader består både av timer til prosjektering og utførelse, og timer som føres på prosjektet i forbindelse med innmåling og lignende.

I tillegg inngår fremskyndingskostnader, det vil si merkostnader ved å reinvestere i nettet før restlevetid eller lastøkning tilsier at komponenten uansett måtte fornyes. Grøftekostnader som dekkes av andre, for eksempel Telenor, skal trekkes fra kostnadsgrunnlaget.

Standarder og avvik
Kostnadsgrunnlaget beregnes ut fra BKKs standard for bygging av nett. Dersom vi gjør avvik fra standarden på grunn av kundens ønsker og behov, skal kunden dekke alle merkostnadene med dette.

Kostnadsgrunnlaget omfatter de anleggsdelene som BKK normalt bygger frem til følgende grensesnitt:

• For luftnett: Ved inntakspunktet, det vil si der stikkledningen første gang festes til eller berører bygningen som skal forsynes.
• For kabelstikkledninger med kortslutningsvern mindre enn eller lik 160A: Ved kortslutningsvernet i fordelingsskapet.
• For kabelstikkledninger med kortslutningsvern større enn 160A: Ved inntakspunktet, det vil si der stikkledningen første gang berører bygningen som skal forsynes.

Kostnadene med kabelfremføringen etter grensesnittet skal i sin helhet dekkes av kunden.

Fastsetting av kostnadsgrunnlag for kunden
Kostnadsgrunnlaget for hver kunde består av kundespesifikke kostnader, samt en andel av kostnadene for felles anleggsdeler.

Kundespesifikke kostnader gjelder anlegg som kun forsyner en kunde eller ett anlegg. Normalt er dette kun knyttet til stikkledninger.

Felles anleggsdeler er anlegg som forsyner flere kunder. Dette omfatter nettstasjon inklusiv transformator og bryteranlegg, høyspenningsforbindelser, lavspenningsforbindelser og fordelingsskap.

Effektbehovet er dimensjonerende når vi bygger nettanlegg. Kostnadene for felles anleggsdeler deles derfor mellom kundene i forhold til hvor stor andel av kapasiteten hver enkelt kunde beslaglegger.

Bunnfradrag
Forskriften fra NVE gir nettselskapene anledning til å kreve inn hele anleggskostnaden som anleggsbidrag. BKK har valgt en modell hvor vi finansierer en del av nettilknytningen i form av et bunnfradrag.

Bunnfradraget er fastsatt uavhengig av kundens energiuttak, og er basert på gjennomsnittlig tilknytningskostnad. Bunnfradraget er 30 000 kroner per målepunkt.

Beregningseksempler
Last ned en presentasjon (pdf 99 kB) som beskriver BKKs praksis for anleggsbidrag og eksempler på hvordan dette beregnes.