Samtidig som anleggene ikke skal være til unødig sjenanse for omgivelsene.

Vi har samlet nyttig informasjon som vi håper kan være av interesse. Nedenfor kan du lese mer om:

1. Konsesjonssøknaden
2. Kommunale myndigheter
3. Grunneiere
4. Andre forhold

1. Konsesjonssøknaden
BKK Nett AS må søke om konsesjon for å bygge nye luftledningsanlegg med spenning over 22 kV. Søknaden blir behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er et myndighetsorgan underlagt Olje- og energidepartementet. NVE skal sørge for at både miljø- og økonomiske hensyn blir ivretatt ved utbygging av energianlegg.

Det er to ulike kontrollhensyn som gjør konsesjonsbehandling nødvendig:

• Myndighetene skal vurdere om anlegget er nødvendig, og ha innflytelse på hvor det plasseres i landskapet.
• Det offentlige har behov for å utøve kontroll med ansvarsforhold, drift og vedlikehold.

For anlegg med spenning lik 22 kV eller lavere har vi en generell områdekonsesjon. Enkeltanlegg på dette spenningsnivå får dermed en forenklet saksgang. For øvrige anlegg må det søkes om særskilt anleggskonsesjon.

1.1 Innhold i konsesjonssøknaden
NVE bestemmer hvilke informasjon de trenger for å kunne ta stilling til søknaden. Blant annet må vi begrunne hvorfor vi mener tiltaket må gjennomføres, konsekvenser for omgivelsene og hvilke alternative løsninger som er vurdert.

I større utbyggingssaker må det gjøres særskilte miljøundersøkelser som en del av konsesjonssøknaden. Disse undersøkelsene kalles konsekvensutredninger. Informasjon om innhold og saksbehandlingsregler fremgår av plan og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger.

Disse bestemmelsene er innført for å sikre at miljøhensyn ivaretas når en søknad skal behandles, og at miljøhensyn vektlegges under planlegging og gjennomføring av tiltaket.

I praksis foregår det slik at vi først lager en melding til NVE, der det informeres om prosjektet og redegjøres for hvilke miljøkonsekvenser vi mener bør utredes. Dette kalles forslag til utredningsprogram. I denne fasen har vi møter med berørte kommuner og statlige fagmyndigheter. Den informasjonen vi mottar her er viktig for å få til et godt utredningsprogram.

1.2 Behandling av søknaden
Melding og utredningsprogram skal godkjennes av NVE. Før NVE fatter et vedtak, vil de legge melding og forslag til utredningsprogram ut til offentlig høring. Vanligvis arrangerer NVE et eller flere folkemøter i nærmiljøet for å få innspill og synspunkter.

Utredningsprogrammet skal fastsette hvilke konsekvensutredninger vi må utarbeide for å få konsesjonssøknaden behandlet. Vi vil alltid engasjere konsulenthjelp innenfor de fagfelt der de selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Konsekvensutredningene sendes så til NVE sammen med selve konsesjonssøknaden.

NVE vil, som i meldingsfasen, legge søknad med tilhørende konsekvensutredninger ut til offentlig ettersyn. Som regel arrangeres det også folkemøter i forbindelse med denne høringen.

Hele søknads- og behandlingsprosessen kan pågå over flere år, og sjelden mindre enn to år.

De vedtak som fattes i NVE kan påklages. Det er Olje- og energidepartementet som er klageinstans.

2. Kommunale myndigheter
Plan- og bygningslovens regler om arealdisponering gjelder parallelt med energiloven.

Unntatt er deler av byggesaksbestemmelsene. Det er fordi sikkerhet i konstruksjon og utførelse av elektriske anlegg er ivaretatt gjennom tilsynsloven med forskrifter, som forvaltes av Direktoratet for samfunnsutvikling og beredskap. Ivaretakelse av slike hensyn er derfor ikke en oppgave for kommunene. Det betyr i praksis at transformatorstasjoner og kraftledningsmaster kan bygges uten forutgående byggesøknad.

Kommunen skal ellers vurdere tiltaket ut fra hele sitt ansvarsområde, og bestemme hvilken behandling som skal kreves i henhold til planbestemmelsene i plan- og bygningsloven.

Dersom tiltaket ikke er innarbeidet i kommunens arealplaner, må det søkes om dispensasjon.

Oppstår det en konflikt mellom kommunen og ledningseier om arealbruken, kan departementet pålegge kommunene å utarbeide eller endre gjeldende reguleringsplan, dersom samfunnsmessige formål krever det. Det faste utvalget for plansaker plikter da å medvirke i planleggingsprosessen på samme måte som når det er kommunen som er planleggingsmyndighet.

3. Grunneiere
BKK Nett bygger og driver ledningsanlegg langs hele vestlandet. Vi som jobber med disse sakene kommer i kontakt med mange mennesker, og det er viktig for oss at folk får tillit til oss og at vi i praktisk handling viser at vi tar dette på alvor. Vår målsetting er ikke at alle skal være enige med oss, men at alle skal få en riktig og rettferdig behandling.

Grunn- og rettighetserverv er spesielt utfordrende, fordi vi påfører eiendommene en heftelse uten at grunneier ser direkte nytte av tiltaket. Hele prosessen kan oppleves som en belastning for grunneier, som kanskje ikke ønsker å ha disse anleggene på eiendommen, eller som føler usikkerhet i forhold til hvilke rettigheter han eller hun har som grunneier.

3.1 Grunn- og rettigheteserverv
Vårt primære mål er å få til en minnelig avtale med hver enkelt grunneier. Når vi bygger kraftledninger, kjøper vi ikke eiendom, kun en rettighet til å bygge og drive anlegget. I prosjekt med mange grunneiere vil vi alltid søke om ekspropriasjonstillatelse og tillatelse til forhåndstiltredelse. Dette må vi gjøre for at ikke eventuelle uenigheter med grunneiere skal medføre forsinkelser.

Vi vil ta direkte kontakt med grunneier flere ganger i løpet av prosessen. Vanligvis blir grunneiere først kjent med våre planer gjennom pressen, og får senere mer informasjon i lokale folkemøter.

Direkte kontakt med grunneier tar vi ikke før vi har bestemt oss for hvilke alternativ(e) traseer vi ønsker å søke på. Første direkte kontakt vil sannsynligvis være når vi søker etter egnede steder langs traseen til å plassere mastene (stikking), og i den sammenhengen vil vi også sjekke om vi har riktig eiendomsinformasjon.

Senere blir alle grunneiere tilskrevet som en del av ekspropriasjonssøknaden. Brevet sendes rekommandert, fordi vi må kunne dokumentere ovenfor NVE at grunneier har fått varsel, nødvendig informasjon og en anledning til å komme med merknader. I samme brevet vil vi be grunneier om en såkalt arbeidstillatelse, der grunneier ved signatur på en vedlagt kontrakt, kan gi tillatelse til oppstart. Kontrakten er utformet slik at begge parter forbeholder seg retten til å få erstatningsspørsmålet avklart i skjønn dersom det ikke oppnåes enighet om hva som er riktig erstatning.

3.2 Erstatning
Vårt mål er å kunne fremlegge et tilbud om riktig erstatning, ikke lavest mulig erstatning, og at grunneiere skal oppleve at like inngrep gir lik erstatning.

Regelverk og rettspraksis regulerer hva vi kan tilby i erstatning, og gjør at grunneiere ikke får ulike tilbud avhengig av hvem som er saksbehandler. Reglene er slik at det bare er det påviselige økonomiske tap som skal erstattes. Et praktisk eksempel er båndlegging av områder som i arealplan er avsatt til landbruksområde f.eks. beitemark. Et slikt område vil gi lavere erstatning enn om det var regulert til utbyggingsformål.

Vi vil alltid gi tilbud basert på ovennevnte kriterier. I enkeltsaker ville det nok lønne seg å avvike fra dette for å slippe en rettssak, men vi gjør ikke det fordi det vil skape en uheldig praksis og undergrave målsettingen vår om lik erstatning for like saker. Den erstatningen vi legger frem skal ikke være lavere enn det grunneier kan forvente å få i et skjønn. Dersom vi er i tvil om erstatningsbeløpet lar vi alltid tvilen komme grunneier til gode.

Vi vil ikke forhandle på selve erstatningsbeløpet, fordi vi fremsetter det tilbudet vi på et faglig grunnlag mener er riktig. Ved minnelige avtaler har vi i større grad enn ved ekspropriasjon anledning til å ivareta individuelle synspunkt og ønsker blant grunneierne. De faglige kriteriene vil likevel alltid ligge i bunnen.

Blir vi enige, kan vi utbetale erstatning med en gang. Dersom saken bringes videre til rettslig skjønn, kan det gå flere år før erstatningen blir utbetalt. Erstatningen betales først når skjønnet er rettskraftig. (Det avhenger av antall parter, tregheten i rettssystemet, anke osv.)

Vårt tilbud til erstatning faller alltid bort dersom grunneier velger å bringe erstatningsspørsmålet inn til rettslig avgjørelse.

3.3 Dersom det blir rettssak
De grunneiere som ikke aksepterer vårt tilbud, får saken brakt videre til et såkalt rettslig skjønn. Vi som saksøker må dekke saksøktes nødvendige utgifter i anledning skjønnsaken. Det er skjønnsretten som endelig tar stilling til beløpets størrelse. Grunneierne må som hovedregel nytte samme advokat dersom det ikke er for mange parter og/eller motstridende interesser.

Det kan ta forholdsvis lang tid før saken kommer opp, alt avhengig av kapasitet i det enkelte sorenskriverembete. Skjønnsretten oppnevnes av sorenskriver i det distriktet anlegget er oppført. Retten består av en dommer og to til fire legfolk med relevant bakgrunn i forhold til saken.

Felles befaring er en del av rettsaken. Ofte er det nødvendig med befaring langs store deler av traseen. Etter befaringen holder de respektive advokater en prosedyre der de argumenterer for sine respektive parter i forhold til erstatningsspørsmålet. Det blir spørring av vitner og eventuelle sakkyndige. Når rettsforhandlingene er avsluttet, trekker skjønnsretten seg tilbake for å vurdere erstatningsspørsmålet for den enkelte berørte eiendom. Rettsboken er vanligvis ferdig et halvt år senere. Skjønnsforutsetningene som bestemmer generelle rettigheter og plikter partene er vanligvis inntatt først i boken, deretter følger spesielle skjønnsforutsetninger og erstatninger for den enkelte eiendom.

Rettsavgjørelsen kan påklages til lagmannsretten (overskjønn). Lagmannsrettens avgjørelse kan klages videre til høyesterett, men det er ikke alle saker som slipper gjennom.

Saksbehandlingstiden fra det begjæres skjønn og frem til erstatning betales ut kan bli flere år.

Vi betaler renter etter rentesats fastsatt av skjønnsretten fra det tidspunkt grunnen tas i bruk.

4. Andre forhold

4.1 Skogrydding
Vi besørger all skogrydding i forbindelse med nybygging.

Det felte trevirket vil etter nærmere bestemmelser bli liggende igjen i terrenget, dersom dette av skoghygieniske årsaker kan tillates. Vi vil avklare dette med skogmyndighetene fra sak til sak.

Dersom grunneier ønsker å beholde virket, må han/hun i forkant avtale dette med oss, og selv drive det ut av skogen. Grunneier får erstatning for de felte trærne selv om han/hun bestemmer seg for å beholde dem.

4.2 Anleggsskader
Eiendommene skal tilbakeføres i minst like god stand som de var før inngrepet. Ved anleggsskade skal det lages en avtale som entreprenør og grunneier underskriver etter at de har foretatt en ferdigbefaring.

Dersom det er uenighet om utbedring eller kompensasjon, bringer vi saken inn for skjønnsretten.

4.3 Skatteregler
Dere kan lese mer om dette på www.skatteetaten.no, under ligningens ABC.

Noen generelle regler:
Erstatning for tap av grunn- og venteverdier er skattefri.

Nettoinntekt av tømmersalg fra tvangsthogst er skattepliktig uavhengig av om grunneier selv hogger eller om hogsten overlates til eksproprianten.

Vederlag som skogeier får for rydding/hogging i skoggaten, er skattepliktig som arbeidsinntekt.

Erstatning for bruk av veg under anlegget og varig bruksrett til veg er skattepliktig.

Erstatning for varige ulemper for eiendommen, for eksempel vanskeliggjort skogsdrift, nærføringsulemper m.m., er skattefri, ettersom det betraktes som nedskriving av kostprisen på eiendommen.

Dersom den eksproprierte grunnen tillegges tomteverdi, vil erstatningen være skattepliktig.

For øvrig er erstatning for skader i anleggsperioden skattepliktig for grunneier dersom erstatningen skal dekke et inntekstap eller økte utgifter.