BTs fremtidsanalyse på tynn is

PÅ LEDERPLASS onsdag 13. januar uttrykker BT full tiltro til tre rapporter fremlagt av Den Norske Turistforening. Rapportene konkluderer med at det ikke er behov for en ny nettforbindelse mellom Sima og Samnanger.

BT mener rapportene må være nedslående lesing for Statnett. BKK mener det er nedslående at BT støtter seg til rapporter som er basert på feil grunnlag og som dermed ender opp i uriktige konklusjoner. Rapportene bygger på prognoser for forventet årlig strømforbruk, uten å ta hensyn til maksimalforbruket. Det er forbruket på kalde vinterdager som er avgjørende for nettets dimensjon.

RAPPORTENE konkluderer med at det er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å forsterke dagens nett med et SVC-anlegg, et kompensasjonsanlegg som skal gjøre det mulig å øke kapasiteten på linjene. Det er allerede installert systemvern i BKK-nettet som gir mesteparten av virkningen et SCV-anlegg ville gitt. Et SVC-anlegg vil ha begrenset effekt, og endrer ikke det faktum at kun to hovedlinjer forsyner BKK-området med strøm. Den ene tåler 800 MW. Den andre 1200 MW. Oppstår det en feil på den ene linjen, klarer ikke den andre å forsyne regionen.

I FORRIGE UKE fikk BT oversendt statistikk over utviklingen av maksimalforbruket av elektrisitet i BKK-området. Tallene viser at i 1990 nådde det maksimale forbruket i underkant av 1070 MW. Denne uken var maksi- malforbruket oppe i 1812 MW.

Strømnettet er ikke dimensjonert for dagens og morgendagens forbruk. I tiden som kommer vil behovet for å ruste opp nettet være stort. Det krever forsterkninger både inn til regionen og innad i regionen. Når det gjelder prognosene for forventet forbruk, er også rapportenes og BTs vurderinger oppsiktsvekkende. Tar man med forventet vekst hos husholdningene og i næringslivet, må vi regne med at maksimalforbruket i 2020 har passert 2000 MW. Uten flere forbindelser inn til regionen og innad i regionen, vil vi gå en sårbar fremtid i møte.

FINANSKRISEN HAR ført til nedtrapping i kraftkrevende industri. BT skriver i lederen at en videre gradvis nedtrapping av kraftkrevende industri er sannsynlig. I BKK-området er det så å si ingen kraftkrevende industri. Derimot har vi en del kraftkrevende næringsanlegg. Et solid og fremtidsrettet kraftnett er nødvendig for å sikre forsyningen, slippe til mer fornybar energi og øke verdiskapingen i regionen.

Vi vet for eksempel at Troll vil kreve mer kraft i fremtiden, det samme vil Gjøa, CO2-fangstanlegget på Mongstad og Frank Mohns nye anlegg på Askøy. BKK ønsker å bidra til økt vekst, sysselsetting og verdiskaping.

Mener Bergens Tidende at nedgangen i kraftkrevende indu-stri er synonymt med redusert næringsvekst og dermed også redusert behov for klimavennlig energi i regionen? Det er en underlig og lite optimistisk fremtidsanalyse.