Forsker på utvandring av laksesmolt fra Vosso

Forskere fra NORCE LFI undersøker i vår hvordan laksesmolten klarer seg på utvandringen gjennom Vossovassdraget og videre i fjordene.

- Ett av spørsmålene vi stiller er om Evanger kraftverk påvirker vandringen til smolten. Vi vil også undersøke overlevelse i fjordsystemet, sier prosjektleder Knut Wiik Vollset i NORCE LFI.

Thrond Haugen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har medvirket i forarbeidet og vil også delta når dataene skal analyseres.

100 millioner kroner på villaks siste 15 år

Forskningsprosjektet er et ledd i arbeidet med å få tilbake en levedyktig stamme av Vossolaksen. Miljøet i vassdragene er viktig for BKK, som de siste 15 årene har brukt 100 millioner kroner til forsking og tiltak i Vosso og andre lakseførende vassdrag.

BKK finansierer rundt to tredjedeler av årets prosjekt med 1 million kroner. Oppdrettsnæringen bidrar med den siste tredjedelen.

- Dette er en oppfølging av tidligere forsking, og det vil gi ny kunnskap om hvordan smolten klarer seg gjennom vassdrag og fjorder. Vi ser positivt på prosjektet fordi kunnskap er avgjørende for å kunne identifisere flaskehalser og velge riktige tiltak, sier Sissel Hauge Mykletun, fagansvarlig for vassdragsmiljø i BKK Produksjon.

Ifølge forskning er det overlevelse i fjord og hav som er den største utfordringen for villaksen.

Artikkelbilde

90 smolt er merket

I vår er 90 viltfanget smolt merket og satt ut i Vosso ved Tverrelvi. Nedover i vassdraget og i fjordene utover til Øygarden er det montert lyttebøyer for å følge med på hvor mange smolt som kommer seg ut.

Tidligere undersøkelser har vist at en stor andel av smolten blir borte før den når ut til fjorden. Særlig utsatt er smolten i store vann som Vangsvatnet og Evangervatnet, og det er funn som stemmer overens med forskning andre steder. Evanger kraftverk har utløp til Evangervatnet, og det har tidligere blitt satt frem hypoteser om at luftovermetning fra kraftverket kunne være en årsak til fiskedød. Denne teorien har blitt avkreftet av forskning. Hittil er det ikke gjort funn som viser at død smolt i Vossovassdraget har sammenheng med kraftproduksjon.

- Vi vet at en god del av smolten blir spist av ørret i Evangervatnet, det vi kaller for predasjon. I vår vil vi prøve å finne ut om kraftverket påvirker vandringsmønsteret til smolten, slik at den blir mer utsatt for predasjon. Ved å ha tett kontakt med BKK, og sammenholde resultatene fra smoltvandringen med driftsvannføringen i kraftverket på Evanger, kan vi få sett resultater med og uten produksjon, opplyser Vollset.

Resultater i august

Halvparten av smolten har merker som endrer signal dersom smolten blir spist av andre fisker. Den andre halvparten har dybdesensorer som viser hvordan den beveger seg i vannet. I tillegg skal 30 ørreter merkes for å gi data om predasjon, og det er også et eget delprosjekt som vil undersøke om selve merket gir økt dødelighet. Hypotesen er at når merket gjør smolten tyngre, så kan den bli mer utsatt for å bli spist av andre fisker.

Den første smolten har allerede startet på utvandringen, men det tar tid før forskerne kan si noe om resultater. I august regner Vollset med at de vil ha data som kan gi svar på spørsmålene de har stilt.

Foto: Robert Lennox (rød jakke) og Erlend Mjelde Hansen i NORCE LFI setter ut merket laksesmolt i Vosso. (Foto: NORCE LFI)