Prosessen rundt bygging av kraftledninger

BKK AS må søke om konsesjon for å bygge nye luftledningsanlegg med spenning over 22 kV. Hele søknads- og behandlingsprosessen kan pågå over flere år, og sjelden mindre enn to år. Her får du en kort innføring i prosessen.

Konsesjonssøknaden

BKK må søke om konsesjon for å bygge nye luftledningsanlegg med spenning over 22 kV. Søknaden blir behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er et myndighetsorgan underlagt Olje- og energidepartementet. NVE skal sørge for at både miljø- og økonomiske hensyn blir ivretatt ved utbygging av energianlegg.

Det er to ulike kontrollhensyn som gjør konsesjonsbehandling nødvendig:

  • Myndighetene skal vurdere om anlegget er nødvendig, og ha innflytelse på hvor det plasseres i landskapet.
  • Det offentlige har behov for å utøve kontroll med ansvarsforhold, drift og vedlikehold.

For anlegg med spenning lik 22 kV eller lavere har vi en generell områdekonsesjon, som betyr at bygging av anlegg på dette spenningsnivå får en forenklet saksgang. For øvrige anlegg må det søkes om særskilt anleggskonsesjon.

Innhold i konsesjonssøknaden

NVE bestemmer hvilken informasjon de trenger for å kunne ta stilling til søknaden. Blant annet må vi begrunne hvorfor vi mener tiltaket må gjennomføres, konsekvenser for omgivelsene og hvilke alternative løsninger som er vurdert.

I større utbyggingssaker må det gjøres særskilte miljøundersøkelser som en del av konsesjonssøknaden. Disse undersøkelsene kalles konsekvensutredninger. Informasjon om innhold og saksbehandlingsregler fremgår av plan og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger.

Disse bestemmelsene er innført for å sikre at miljøhensyn ivaretas når en søknad skal behandles, og at miljøhensyn vektlegges under planlegging og gjennomføring av tiltaket.

I praksis foregår det slik at vi først lager en melding til NVE, der det informeres om prosjektet og redegjøres for hvilke miljøkonsekvenser vi mener bør utredes. Dette kalles forslag til utredningsprogram. I denne fasen har vi møter med berørte kommuner og statlige fagmyndigheter. Den informasjonen vi mottar her er viktig for å få til et godt utredningsprogram.

Behandling av søknaden

Melding og utredningsprogram skal godkjennes av NVE, og før de fatter et vedtak, vil de legge melding og forslag til utredningsprogram ut til offentlig høring. Vanligvis arrangerer NVE et eller flere folkemøter i nærmiljøet for å få innspill og synspunkter.

Utredningsprogrammet skal fastsette hvilke konsekvensutredninger vi må utarbeide for å få konsesjonssøknaden behandlet. Vi vil alltid engasjere konsulenthjelp innenfor de fagfelt der de selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Konsekvensutredningene sendes så til NVE sammen med selve konsesjonssøknaden.

NVE vil, som i meldingsfasen, legge søknad med tilhørende konsekvensutredninger ut til offentlig ettersyn. Som regel arrangeres det også folkemøter i forbindelse med denne høringen.

Hele søknads- og behandlingsprosessen kan pågå over flere år, og sjelden mindre enn to år.

De vedtak som fattes i NVE kan påklages. Det er Olje- og energidepartementet som er klageinstans.